Dette er dagen for å feire salamien og den kan brukes til mye mer enn pålegg, f.eks. pasta, pizza og ostesmørbrød.

Opprinnelsen til salamien er ukjent, men navnet kommer trolig fra det italienske verbet salare, som betyr å salte.

Du finner oppskrifter med salami her.

. 

Dette er dagen for å feire salamien og den kan brukes til mye mer enn pålegg, f.eks. pasta, pizza og ostesmørbrød.

Opprinnelsen til salamien er ukjent, men navnet kommer trolig fra det italienske verbet salare, som betyr å salte.

Du finner oppskrifter med salami her.

. 

Dette er dagen for å feire salamien og den kan brukes til mye mer enn pålegg, f.eks. pasta, pizza og ostesmørbrød.

Opprinnelsen til salamien er ukjent, men navnet kommer trolig fra det italienske verbet salare, som betyr å salte.

Du finner oppskrifter med salami her.

. 

Wienersnitsel blir brukt mye, både i Sveits, Østerrike og Tyskland. Mange av oss husker den vel som veikro- og kafémat fra barndommen.

Uansett, når den er riktig laget, smaker den nydelig, så hvorfor ikke prøve den i dag?

Du finner oppskrift her.

Wienersnitsel blir brukt mye, både i Sveits, Østerrike og Tyskland. Mange av oss husker den vel som veikro- og kafémat fra barndommen.

Uansett, når den er riktig laget, smaker den nydelig, så hvorfor ikke prøve den i dag?

Du finner oppskrift her.

Sankthans er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes’ fødsel, som feires 24. juni hvert år. Den var en helligdag i Norge inntil 1770. Dagen er oppkalt etter døperen Johannes.

I Norge knyttes sankthans til en tradisjonell, hedensk markering av sommersolverv og midtsommer. Særlig sankthansaften feires som en folkelig, ikke-religiøs sommerfest kvelden 23. juni, mange steder med store sankthansbål hvis været tillater det. Midtsommer feires på liknende vis flere steder i Europa. Bålbrenningen skal fordrive onde ånder og har røtter tilbake til 400-tallet, da de kirkelige og de hedenske tradisjonene ble slått sammen til en folkefest.

Vi liker å feire med rømmegrøt og spekemat. Du finner oppskrifter her.

Sankthans er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes’ fødsel, som feires 24. juni hvert år. Den var en helligdag i Norge inntil 1770. Dagen er oppkalt etter døperen Johannes.

I Norge knyttes sankthans til en tradisjonell, hedensk markering av sommersolverv og midtsommer. Særlig sankthansaften feires som en folkelig, ikke-religiøs sommerfest kvelden 23. juni, mange steder med store sankthansbål hvis været tillater det. Midtsommer feires på liknende vis flere steder i Europa. Bålbrenningen skal fordrive onde ånder og har røtter tilbake til 400-tallet, da de kirkelige og de hedenske tradisjonene ble slått sammen til en folkefest.

Vi liker å feire med rømmegrøt og spekemat. Du finner oppskrifter her.